under konstruksjon... igjenn

Bloggen er desverre under konstruksjon igjenn.. så beklager om den ser litt idiotisk ut, men jeg er rett å slett bare for trett til å begynne å skrive koder nå.
så vet dere det!

CRAZY? or just normal?





Når en "gal" person sier jeg er "gal", så lurer jeg, er jeg virkelig gal da, eller er jeg "normal".
For om man tenker over det, så vil da i denne personens forstand da gal være mere eller anderledes enn hva den selv er, å hvor fører det da?
Jo, enten er man klin "normal" eller så er man sinnsyk. Så jeg vet at jeg ikke er sinnsyk, er jeg da normal? eller er jeg en annen form for gal?
Når man hører utsagne fra andre " du er gal!".. så tenker jeg.... er jeg virkelig det?
Eller er det bare de som synes det for att jeg gjør ting som de simpelten ikke forstår eller begriper av sin egen forstand, eller att jeg sier ting som virker helt absurd i deres verden?
Eller... er jeg virkelig bare.... gal... på ett annet nivå, værre enn deres eget?.....




Skrev dette på face i dag, å tenkte kanskje jeg skulle dele dette med leserne mine på bloggen også :)

If you want a tattoo, you go to Bu-Hu!!

Bu-Hu tattoo er en av Bodøs' mange tattoveringsteder, hvor at med en gang man kommer inn døren møter to smilende , og helt hærlige tattovører, Freddy og Mari.




Disse to bry på mye latter, en kopp kaffe eller 5, og dyktig kropps-kunst.

Her får du custom made tattoo, som blir din personlige, og ingen andre sin, noe jeg synes er fantastisk, men har du en tegning eller ett bilde av noe du vil ha, så mestrer de det også ekstremt bra. De er dyktige på sitt felt og blir bare bedre og bedre med årene, akkurat som en god vin!

    
Dette er rett å slett noen fantastiske mennesker som helt klart elsker sin jobb, det er det ingen tvil på, å jeg tror ikke noen har følt seg uvelkommen i deres nærvær.

Jeg har selv 4 tattoveringer, hvor 3 av de er laget av Freddy og fler skal det bli, både av Freddy og Mari.
Her er noen bilder av tattoveringene mine som er da tadd av Freddy:


Disse to bildene er ganske blass i forhold til de egentlige fargene, og styrken




Selve lokalet deres er som en fargeklatt, med mange fine farger og som hlet klart gjennspeiler de som jobber der, å er kanskje en av de kuleste studioene jeg faktisk har vert innom.
Hvor da det første du ser er en koselig sofakrok, hvor man kan sitte å slappe av med en kopp kaffe mens man venter litt, eller bare er innom for en prat.
Å det neste er den fantastisk kule disken, og for å ikke glemme alle de kule bildene og figurene plassert rundt om kring!
man føler seg faktisk ganske avslappet, å med de behagelige møblene er det ikke så vanskelig heller, hehe




Så om dere noen gang er innom Bodø, å vil ha en skikkelig kul, nice, pen, osv osv...tattovering, så er Bu-Hu tattoo stedet å få det!
For timebestilling ring: 45231800, eller mail bu-hu-tattoo@hotmail.com
Holder sted: Rønvikveien 30, 8006 bodø
Eller finn dem på facebook : Bu-Hu Tattoo


Det var dagens blogginnlegg
Så vi.. SNAKKAS!

HJELP! jeg vil leve!

 



Noen gang sett på andre mennesker, og misunnet deres "insanety"?
Noen gang bare hatt lyst å slippe deg løs, og ikke bry deg det dugg om andre rundt deg? Hvor ingen dømmer eller kaller deg idiot bare for att du selv tørr, i stede for dem?
Drømt om å kunne le høyt av ingenting, synge for deg selv, snakke med deg selv, mens andre er til stede, og drømt deg vekk?
Noen gang sett på ting du skulle ønske du kunne knuse i tusen biter, for å så reparere det etterpå?

Jeg var en av dem som ikke gadd å bry meg før, jeg var nesten hemningsløs, jeg kunne stå midt på åpen gate å hyle for full hals, å kjenne friheten strømme gjennom kroppen min. Jeg kunne si AKKUART det JEG ville, uten å bry meg om andre rundt meg.
Jeg kunne danse, le og være meg selv 100% uansett hvor jeg var!
Jeg lo av ting andre ikke torde å le av, jeg så ting som andre ikke så, og hørte det folk ikke håpet att jeg hørte, jeg kunne le av det, for å så snu det mot dem senere.

Nå, nå er jeg stille, tenker meg om 10 ganger før jeg sier noe. Jeg kan ikke lengre være meg selv 100%, jeg kan ikke åpne sinnet mitt, jeg føler meg låst i ett bur! Med årene fylt av kritikk som jeg en gang ikke brydde meg det dugg om! Kritikk om jeg var full konstant, eller om jeg i det hele tatt var psykisk stabil pga min oppførsel.
Jeg har alltid hatt mye energi i kroppen, siden jeg var lita, og når jeg blir gira, kan det virke som jeg skifter personlighet, men det som skjer er att jeg helt simpelt er glad eller fylt med energi.
Jeg holder meg selv tilbake både fysisk og psykisk, noe jeg har fått kommentarer fra av de som kjenner meg godt, som ikke er så mange lengre. Det er kun noen få stykker jeg klarer å være meg selv 100% sammen med, å i det siste har jeg til å med funnet noen som faktisk tester meg mentalt, noe som jeg liker, det får meg til å våkne, føler meg mer oppegående, selv om jeg i øyeblikket kanskje føler meg dum, så vet jeg i bunn å grunn hva det er snakk om. Siden ingen venner før har hadd samme mulighet til å teste meg slik, er dette noe nytt, å skremmende, men jeg elsker det!

Men, skulle ønske jeg hadde det i meg til å slippe meg løs som før, være mer meg blant folk, og mindre skeptisk og analyserende! Jeg er definitivt ikke sjenert, som noen kanskje tror, jeg føler bare ikke att jeg er bra nok i en samtale, eller andre ting.

Jeg vil være meg selv av å til å, uten å tenke over ting! Ikke den analyserende blæra jeg har blitt nå! Jeg vil le og smile hemningsløs, til jeg ligger å kveles på bakken! Jeg vil hoppe opp og ned, være barn igjen! Ikke noen voksen, ikke enda! Jeg er fortsatt student!

Jeg har vett! Og tenker noenlunde voksent! Men hvor i huleste helvete står det att jeg MÅ oppføre meg som en til en hver tid????
Virker som samfunnet i dag, så er det blitt slik! Jeg vil ikke ha det slikt, hjelp meg!!

Så, til alle dere som føler det samme, ikke vær «voksen» hele tiden, slipp dere løs før det er for sent, la tankene spinne, kroppen danse og stemmen le! Ikke glem att livet er til for å leve, vi er ikke zombier enda! Ikke alle! Noen har fortsatt liv!


under konstruksjon

Blogg under konstruksjon... har planer om å forandre litt på utseende på bloggen min, men siden jeg ikke har noe redigeringsprogramm som lar meg se hva jeg skriver på bildene tar dette litt lengre tid enn jeg trodde, derav ingen bilde over... siden det sto Velkomen.. istede for velkommen... så må jeg få det forandra...

You leave me speechless


(bilde @ google.com)

I thought I could resist you
I thought that I was strong
Somehow you were different from what I've known
I didn't see you coming
You took me by surprise and
You stole my heart before I could say no

.....

You leave me speechless
(the way you smile, the way you touch my face)
You leave me breathless
(it's something that you do I can't explain)
I'd run a million miles just to hear you say my name,
Baby

You leave me speechless
You leave me breathless
The way you look at me
You manage to disarm me
My soul is shining through
I can't help but surrender
My everything to you

~ the Veronicas~


Noen gang følt det slik før?
Å like noen så godt, men på samme tid tror og føler att han ikke gjør det tilbake, men ting er så bra når man er sammen att man vil ikke slippe...
man  vil bare ikke miste det som er, det gode og varme, den gode selvfølelsen, det å være seg selv 100% for første gang, det å kunne være ærlig 100% om ting som er vanskelig,
selv om det kanskje ikke er det samme for han.... man vil bare prøve... og fortsette...selv om det mange ganger gjør vondt, å sliter en ut,
for man selv mener han er verdt det <3

jeg er ingen romantiker, heller ikke noe flink når d kommer til slikt, men jeg vet når jeg liker noen godt...
å jeg vet når jeg føler noen er verdt min tid, det er uansett jeg som blir sittende igjenn som en idiot om jeg tok feil... ingen andre!

The bad days...

 

Noen ganger sier man bare det folk vil høre, for at man selv skal kunne slippe mas og ubehageligheter og for å ikke bry andre med sine problemer.

Man tar på seg en maske som viser akkurat det folk vil se, å man prøver å holde den helt til man er alene, å kanskje enda lengre.

Jeg har ofte hold den masken, prøvd å vert steinansikt, eller smilende og glad, uansett hva jeg har følt innvendig, det er ikke alltid like lett, å som oftest må man bare gå, for att man ikke klarer det.

Det er ikke lett å forklare slike situasjoner, å som tidligere nevnt, er jo en av mine negative sider att jeg sjeldent deler følelser eller problemene mine med andre.
Slik som i dag, kanskje første gangen jeg har vert ærlig på lenge, å faktisk si att grunnen til att jeg hadde sletta alle profilbildene mine og bildene av bare meg på facebook, var for att jeg redd å slett føler meg stygg, å vil ikke se meg selv... på noen dager...
Dette var da for at jeg syns det ble stress med mas, å jeg sa like greit rett ut til att hvordan ting lå an, men hovedgrunnen, mener jeg ikke noen har noe med... å jeg gjordet det heller ikke for att folk skal si til meg.. «jammen du er jo pen» eller «for noe tull, du er pen» osv osv...

Det er mange ganger man skulle ønske man kunne bare slippe ut følelser, men siden jeg er en veldig lukket person, skjer dette sjeldent, å det er få som har virkelig sett meg tatt ordentlig til tårer. Og få som har sett meg faktisk vise mine problemer, disse få er mennesker jeg stoler på, å vet ikke vil snu ryggen til meg om jeg er lei meg, mennesker jeg vet tør å gi meg en klem når jeg trenger det, selv om jeg står å griner ut mine egne øyne.

MEN selv om jeg har noen slike mennesker i live mitt, så er de sjeldent i nærheten av meg, å som oftest må man kveles igjennom en hel dag med en maske som skal tilfredsstille de rundt meg.

MEN ikke tolk meg feil, jeg har ikke noe forferdelig liv, jeg har relativt ett bra liv, men noen dager er bare dritt, å det trenger ikke å være noe stort som ødelegger dagen min, eller meg, som oftest er det de små tingene, som folk mener er teit, og liten betydning.




 

Det var det...

SNAKKS!

Har du noen gang?

 



Setningen « jeg elsker deg», er vell kanskje noe jeg aldri har brukt til noen, noen gang. Jeg har aldri følt det å faktisk ha en grunn til å si att jeg elsker noen, bare at jeg er veldig glad i noen.

Å elske noen, det er sterkt og ikke det samme som å være gla i. Jeg er glad i mange mennesker som familie, venner og nære, men jeg kan ikke si att jeg elsker dem, å om jeg elsker noen er det jo familien, men da på ett familie nivå.

Jeg har aldri sakt til en gutt/mann att jeg elsker han, aldri kommet så langt, men nesten, har nesten vert på tur til å si det, å det har vert da rett før person har gjort det slutt, forlatt meg på en eller annen måte, eller gjort andre ting slik att jeg har da valgt og ikke si det.

Ser ungdommer mange ganger bruker ordet «elsker» om hverandre og om ting. Føler ordet blir så brukt da. Selvfølgelig, sier ikke att jeg ikke bruker det om ting, det finnes jo faktisk ting jeg elsker, som musikk, panda og andre ting, men jeg bruker ikke ordet om personer, å helt ærlig, sier jeg sjeldent att jeg er glad i folk, føler det er ubehagelig å si sånt, så når noen sier de er glad i meg, å jeg ikke svarer, er det for att jeg på en måte blir sjokkert og litt flau.

Jeg har aldri vert flink til å svare på kommentarer som enten smigrer, eller som er vennlige på en måte som kanskje betyr mer enn vennskap. Jeg har liksom alltid hadd en avstand til det, på en måte, har aldri hadd noen ordentlige forhold hvor da dette har blitt normalt for meg, å derav tar jeg avstand til det, men jeg prøver å lære meg å si tilbake når jeg faktisk mener det, men er ikke like lett og som oftest sitter jeg igjen med anger for å ikke ha sakt noe, og føler jeg aldri får den sjansen igjen.

Jeg innrømmer det, jeg har et problem, å kanskje mine vansker for å vise følelser blant menn, innen forhold har gjort det slik att de har vart så kort. For helt ærlig, lengste forholdet mitt, som man kan kalle ett forhold, har vart i 1 måned.

Har hadd ett som varte i 3 måneder, men 2 av de var ikke han til stede, så vil ikke regne det som 3 måneder, men 1måned.
Jeg er kanskje for åpen nå, men poenget mitt er, bruker du ordet elsker ofte, eller sjeldent, eller slik som meg, aldri?

Men ikke misstolk meg, jeg har vert veldig veldig glad i noen, så jeg er ikke følelsesløs, bare... jeg har en tendens til å lukke meg inne, når det kommer til slike ting.




 

Det var det!

 

SNAKKS!

Gode og dårlige dager!

 

Noen ganger skulle jeg ønske att jeg ikke kunne tenke, eller att jeg kunne snu tankene mine i motsatt retning, andre ganger tenker jeg ikke i det hele tatt, å andre ganger der igjen kan det hende jeg tenker for mye, og så videre.

Jeg har dager hvor jeg føler meg helt ok, jeg føler meg pen, hyggelig og grei å være sammen med, andre dager føler jeg meg helt elendig, føler meg stygg, feit, ekkel og ikke verdt å bruke tid på.

Noen ganger kan jeg se meg i speilet å like det jeg ser, å syns att ting ser helt ok ut. Men som oftest finner jeg ting ved meg selv som jeg ikke liker, som jeg skulle ønske var anderledes, føler meg feit og stygg, og alle andre ting som jeg ikke vil nevne her, å jeg tenker ofte tanker som, « jeg forstår hvorfor ingen vil ha meg» eller « jeg skjønner ikke hvordan noen greier å ta på meg» og så videre.

Jeg skjuler mange ganger ansiktet mitt i for mye sminke, og panneluggen har hjulpet en del. Å jeg skjuler kroppen min i klærne, jeg går ikke i posete klær, men jeg kunne aldri gått i en trang kjole.
Jeg føler meg rett å slett utilpass.
Jeg har til å med problemer av å til med å la menn ta på meg, selv om att de helt klart viser det motsatte av hva jeg selv synes.

MEN jeg har de dagene hvor jeg føler meg fantastisk pen, og har den gode følelsen inni meg, og har følt meg rett å slett helt topp, bare synd dem er sjeldent.

Poenget med dette innlegget, er att man ikke alltid føler seg vell, å heller ikke alltid føler man seg totalt dritt heller, dager varierer, man føler ikke det samme hver dag.
Å spesielt når jeg er sammen med enkelte mennesker, så føler jeg med fantastisk <3





Så det var det innlegget!

SNAKKS!

Ny piercing!

Ja, fant ut jeg kunne dele dette på bloggen og, att jeg har fått ny piercing,
Er stornfornøyd, og liker den kjempe godt, selv om den kanskje er litt irriterende nå i starten,
men begynner å gå over.

Her er noen bilder:

 

Så det var det!

SNAKKS!

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » August 2013 » Juli 2013
hits