under konstruksjon... igjenn

Bloggen er desverre under konstruksjon igjenn.. s beklager om den ser litt idiotisk ut, men jeg er rett slett bare for trett til begynne skrive koder n.
s vet dere det!

CRAZY? or just normal?





Nr en "gal" person sier jeg er "gal", s lurer jeg, er jeg virkelig gal da, eller er jeg "normal".
For om man tenker over det, s vil da i denne personens forstand da gal vre mere eller anderledes enn hva den selv er, hvor frer det da?
Jo, enten er man klin "normal" eller s er man sinnsyk. S jeg vet at jeg ikke er sinnsyk, er jeg da normal? eller er jeg en annen form for gal?
Nr man hrer utsagne fra andre " du er gal!".. s tenker jeg.... er jeg virkelig det?
Eller er det bare de som synes det for att jeg gjr ting som de simpelten ikke forstr eller begriper av sin egen forstand, eller att jeg sier ting som virker helt absurd i deres verden?
Eller... er jeg virkelig bare.... gal... p ett annet niv, vrre enn deres eget?.....




Skrev dette p face i dag, tenkte kanskje jeg skulle dele dette med leserne mine p bloggen ogs :)

If you want a tattoo, you go to Bu-Hu!!

Bu-Hu tattoo er en av Bods' mange tattoveringsteder, hvor at med en gang man kommer inn dren mter to smilende , og helt hrlige tattovrer, Freddy og Mari.




Disse to bry p mye latter, en kopp kaffe eller 5, og dyktig kropps-kunst.

Her fr du custom made tattoo, som blir din personlige, og ingen andre sin, noe jeg synes er fantastisk, men har du en tegning eller ett bilde av noe du vil ha, s mestrer de det ogs ekstremt bra. De er dyktige p sitt felt og blir bare bedre og bedre med rene, akkurat som en god vin!


Dette er rett slett noen fantastiske mennesker som helt klart elsker sin jobb, det er det ingen tvil p, jeg tror ikke noen har flt seg uvelkommen i deres nrvr.

Jeg har selv 4 tattoveringer, hvor 3 av de er laget av Freddy og fler skal det bli, bde av Freddy og Mari.
Her er noen bilder av tattoveringene mine som er da tadd av Freddy:


Disse to bildene er ganske blass i forhold til de egentlige fargene, og styrken




Selve lokalet deres er som en fargeklatt, med mange fine farger og som hlet klart gjennspeiler de som jobber der, er kanskje en av de kuleste studioene jeg faktisk har vert innom.
Hvor da det frste du ser er en koselig sofakrok, hvor man kan sitte slappe av med en kopp kaffe mens man venter litt, eller bare er innom for en prat.
det neste er den fantastisk kule disken, og for ikke glemme alle de kule bildene og figurene plassert rundt om kring!
man fler seg faktisk ganske avslappet, med de behagelige mblene er det ikke s vanskelig heller, hehe




S om dere noen gang er innom Bod, vil ha en skikkelig kul, nice, pen, osv osv...tattovering, s er Bu-Hu tattoo stedet f det!
For timebestilling ring: 45231800, eller mail bu-hu-tattoo@hotmail.com
Holder sted: Rnvikveien 30, 8006 bod
Eller finn dem p facebook : Bu-Hu Tattoo


Det var dagens blogginnlegg
S vi.. SNAKKAS!

HJELP! jeg vil leve!



Noen gang sett p andre mennesker, og misunnet deres "insanety"?
Noen gang bare hatt lyst slippe deg ls, og ikke bry deg det dugg om andre rundt deg? Hvor ingen dmmer eller kaller deg idiot bare for att du selv trr, i stede for dem?
Drmt om kunne le hyt av ingenting, synge for deg selv, snakke med deg selv, mens andre er til stede, og drmt deg vekk?
Noen gang sett p ting du skulle nske du kunne knuse i tusen biter, for s reparere det etterp?

Jeg var en av dem som ikke gadd bry meg fr, jeg var nesten hemningsls, jeg kunne st midt p pen gate hyle for full hals, kjenne friheten strmme gjennom kroppen min. Jeg kunne si AKKUART det JEG ville, uten bry meg om andre rundt meg.
Jeg kunne danse, le og vre meg selv 100% uansett hvor jeg var!
Jeg lo av ting andre ikke torde le av, jeg s ting som andre ikke s, og hrte det folk ikke hpet att jeg hrte, jeg kunne le av det, for s snu det mot dem senere.

N, n er jeg stille, tenker meg om 10 ganger fr jeg sier noe. Jeg kan ikke lengre vre meg selv 100%, jeg kan ikke pne sinnet mitt, jeg fler meg lst i ett bur! Med rene fylt av kritikk som jeg en gang ikke brydde meg det dugg om! Kritikk om jeg var full konstant, eller om jeg i det hele tatt var psykisk stabil pga min oppfrsel.
Jeg har alltid hatt mye energi i kroppen, siden jeg var lita, og nr jeg blir gira, kan det virke som jeg skifter personlighet, men det som skjer er att jeg helt simpelt er glad eller fylt med energi.
Jeg holder meg selv tilbake bde fysisk og psykisk, noe jeg har ftt kommentarer fra av de som kjenner meg godt, som ikke er s mange lengre. Det er kun noen f stykker jeg klarer vre meg selv 100% sammen med, i det siste har jeg til med funnet noen som faktisk tester meg mentalt, noe som jeg liker, det fr meg til vkne, fler meg mer oppegende, selv om jeg i yeblikket kanskje fler meg dum, s vet jeg i bunn grunn hva det er snakk om. Siden ingen venner fr har hadd samme mulighet til teste meg slik, er dette noe nytt, skremmende, men jeg elsker det!

Men, skulle nske jeg hadde det i meg til slippe meg ls som fr, vre mer meg blant folk, og mindre skeptisk og analyserende! Jeg er definitivt ikke sjenert, som noen kanskje tror, jeg fler bare ikke att jeg er bra nok i en samtale, eller andre ting.

Jeg vil vre meg selv av til , uten tenke over ting! Ikke den analyserende blra jeg har blitt n! Jeg vil le og smile hemningsls, til jeg ligger kveles p bakken! Jeg vil hoppe opp og ned, vre barn igjen! Ikke noen voksen, ikke enda! Jeg er fortsatt student!

Jeg har vett! Og tenker noenlunde voksent! Men hvor i huleste helvete str det att jeg M oppfre meg som en til en hver tid????
Virker som samfunnet i dag, s er det blitt slik! Jeg vil ikke ha det slikt, hjelp meg!!

S, til alle dere som fler det samme, ikke vr voksen hele tiden, slipp dere ls fr det er for sent, la tankene spinne, kroppen danse og stemmen le! Ikke glem att livet er til for leve, vi er ikke zombier enda! Ikke alle! Noen har fortsatt liv!


under konstruksjon

Blogg under konstruksjon... har planer om forandre litt p utseende p bloggen min, men siden jeg ikke har noe redigeringsprogramm som lar meg se hva jeg skriver p bildene tar dette litt lengre tid enn jeg trodde, derav ingen bilde over... siden det sto Velkomen.. istede for velkommen... s m jeg f det forandra...

You leave me speechless


(bilde @ google.com)

I thought I could resist you
I thought that I was strong
Somehow you were different from what I've known
I didn't see you coming
You took me by surprise and
You stole my heart before I could say no

.....

You leave me speechless
(the way you smile, the way you touch my face)
You leave me breathless
(it's something that you do I can't explain)
I'd run a million miles just to hear you say my name,
Baby

You leave me speechless
You leave me breathless
The way you look at me
You manage to disarm me
My soul is shining through
I can't help but surrender
My everything to you

~ the Veronicas~


Noen gang flt det slik fr?
like noen s godt, men p samme tid tror og fler att han ikke gjr det tilbake, men ting er s bra nr man er sammen att man vil ikke slippe...
man vil bare ikke miste det som er, det gode og varme, den gode selvflelsen, det vre seg selv 100% for frste gang, det kunne vre rlig 100% om ting som er vanskelig,
selv om det kanskje ikke er det samme for han.... man vil bare prve... og fortsette...selv om det mange ganger gjr vondt, sliter en ut,
for man selv mener han er verdt det <3

jeg er ingen romantiker, heller ikke noe flink nr d kommer til slikt, men jeg vet nr jeg liker noen godt...
jeg vet nr jeg fler noen er verdt min tid, det er uansett jeg som blir sittende igjenn som en idiot om jeg tok feil... ingen andre!

The bad days...

Noen ganger sier man bare det folk vil hre, for at man selv skal kunne slippe mas og ubehageligheter og for ikke bry andre med sine problemer.

Man tar p seg en maske som viser akkurat det folk vil se, man prver holde den helt til man er alene, kanskje enda lengre.

Jeg har ofte hold den masken, prvd vert steinansikt, eller smilende og glad, uansett hva jeg har flt innvendig, det er ikke alltid like lett, som oftest m man bare g, for att man ikke klarer det.

Det er ikke lett forklare slike situasjoner, som tidligere nevnt, er jo en av mine negative sider att jeg sjeldent deler flelser eller problemene mine med andre.
Slik som i dag, kanskje frste gangen jeg har vert rlig p lenge, faktisk si att grunnen til att jeg hadde sletta alle profilbildene mine og bildene av bare meg p facebook, var for att jeg redd slett fler meg stygg, vil ikke se meg selv... p noen dager...
Dette var da for at jeg syns det ble stress med mas, jeg sa like greit rett ut til att hvordan ting l an, men hovedgrunnen, mener jeg ikke noen har noe med... jeg gjordet det heller ikke for att folk skal si til meg.. jammen du er jo pen eller for noe tull, du er pen osv osv...

Det er mange ganger man skulle nske man kunne bare slippe ut flelser, men siden jeg er en veldig lukket person, skjer dette sjeldent, det er f som har virkelig sett meg tatt ordentlig til trer. Og f som har sett meg faktisk vise mine problemer, disse f er mennesker jeg stoler p, vet ikke vil snu ryggen til meg om jeg er lei meg, mennesker jeg vet tr gi meg en klem nr jeg trenger det, selv om jeg str griner ut mine egne yne.

MEN selv om jeg har noen slike mennesker i live mitt, s er de sjeldent i nrheten av meg, som oftest m man kveles igjennom en hel dag med en maske som skal tilfredsstille de rundt meg.

MEN ikke tolk meg feil, jeg har ikke noe forferdelig liv, jeg har relativt ett bra liv, men noen dager er bare dritt, det trenger ikke vre noe stort som delegger dagen min, eller meg, som oftest er det de sm tingene, som folk mener er teit, og liten betydning.




Det var det...

SNAKKS!

Har du noen gang?



Setningen jeg elsker deg, er vell kanskje noe jeg aldri har brukt til noen, noen gang. Jeg har aldri flt det faktisk ha en grunn til si att jeg elsker noen, bare at jeg er veldig glad i noen.

elske noen, det er sterkt og ikke det samme som vre gla i. Jeg er glad i mange mennesker som familie, venner og nre, men jeg kan ikke si att jeg elsker dem, om jeg elsker noen er det jo familien, men da p ett familie niv.

Jeg har aldri sakt til en gutt/mann att jeg elsker han, aldri kommet s langt, men nesten, har nesten vert p tur til si det, det har vert da rett fr person har gjort det slutt, forlatt meg p en eller annen mte, eller gjort andre ting slik att jeg har da valgt og ikke si det.

Ser ungdommer mange ganger bruker ordet elsker om hverandre og om ting. Fler ordet blir s brukt da. Selvflgelig, sier ikke att jeg ikke bruker det om ting, det finnes jo faktisk ting jeg elsker, som musikk, panda og andre ting, men jeg bruker ikke ordet om personer, helt rlig, sier jeg sjeldent att jeg er glad i folk, fler det er ubehagelig si snt, s nr noen sier de er glad i meg, jeg ikke svarer, er det for att jeg p en mte blir sjokkert og litt flau.

Jeg har aldri vert flink til svare p kommentarer som enten smigrer, eller som er vennlige p en mte som kanskje betyr mer enn vennskap. Jeg har liksom alltid hadd en avstand til det, p en mte, har aldri hadd noen ordentlige forhold hvor da dette har blitt normalt for meg, derav tar jeg avstand til det, men jeg prver lre meg si tilbake nr jeg faktisk mener det, men er ikke like lett og som oftest sitter jeg igjen med anger for ikke ha sakt noe, og fler jeg aldri fr den sjansen igjen.

Jeg innrmmer det, jeg har et problem, kanskje mine vansker for vise flelser blant menn, innen forhold har gjort det slik att de har vart s kort. For helt rlig, lengste forholdet mitt, som man kan kalle ett forhold, har vart i 1 mned.

Har hadd ett som varte i 3 mneder, men 2 av de var ikke han til stede, s vil ikke regne det som 3 mneder, men 1mned.
Jeg er kanskje for pen n, men poenget mitt er, bruker du ordet elsker ofte, eller sjeldent, eller slik som meg, aldri?

Men ikke misstolk meg, jeg har vert veldig veldig glad i noen, s jeg er ikke flelsesls, bare... jeg har en tendens til lukke meg inne, nr det kommer til slike ting.




Det var det!

SNAKKS!

Gode og drlige dager!

Noen ganger skulle jeg nske att jeg ikke kunne tenke, eller att jeg kunne snu tankene mine i motsatt retning, andre ganger tenker jeg ikke i det hele tatt, andre ganger der igjen kan det hende jeg tenker for mye, og s videre.

Jeg har dager hvor jeg fler meg helt ok, jeg fler meg pen, hyggelig og grei vre sammen med, andre dager fler jeg meg helt elendig, fler meg stygg, feit, ekkel og ikke verdt bruke tid p.

Noen ganger kan jeg se meg i speilet like det jeg ser, syns att ting ser helt ok ut. Men som oftest finner jeg ting ved meg selv som jeg ikke liker, som jeg skulle nske var anderledes, fler meg feit og stygg, og alle andre ting som jeg ikke vil nevne her, jeg tenker ofte tanker som, jeg forstr hvorfor ingen vil ha meg eller jeg skjnner ikke hvordan noen greier ta p meg og s videre.

Jeg skjuler mange ganger ansiktet mitt i for mye sminke, og panneluggen har hjulpet en del. jeg skjuler kroppen min i klrne, jeg gr ikke i posete klr, men jeg kunne aldri gtt i en trang kjole.
Jeg fler meg rett slett utilpass.
Jeg har til med problemer av til med la menn ta p meg, selv om att de helt klart viser det motsatte av hva jeg selv synes.

MEN jeg har de dagene hvor jeg fler meg fantastisk pen, og har den gode flelsen inni meg, og har flt meg rett slett helt topp, bare synd dem er sjeldent.

Poenget med dette innlegget, er att man ikke alltid fler seg vell, heller ikke alltid fler man seg totalt dritt heller, dager varierer, man fler ikke det samme hver dag.
spesielt nr jeg er sammen med enkelte mennesker, s fler jeg med fantastisk <3





S det var det innlegget!

SNAKKS!

Ny piercing!

Ja, fant ut jeg kunne dele dette p bloggen og, att jeg har ftt ny piercing,
Er stornfornyd, og liker den kjempe godt, selv om den kanskje er litt irriterende n i starten,
men begynner g over.

Her er noen bilder:

S det var det!

SNAKKS!

Les mer i arkivet Oktober 2013 August 2013 Juli 2013
hits