You leave me speechless


(bilde @ google.com)

I thought I could resist you
I thought that I was strong
Somehow you were different from what I've known
I didn't see you coming
You took me by surprise and
You stole my heart before I could say no

.....

You leave me speechless
(the way you smile, the way you touch my face)
You leave me breathless
(it's something that you do I can't explain)
I'd run a million miles just to hear you say my name,
Baby

You leave me speechless
You leave me breathless
The way you look at me
You manage to disarm me
My soul is shining through
I can't help but surrender
My everything to you

~ the Veronicas~


Noen gang følt det slik før?
Å like noen så godt, men på samme tid tror og føler att han ikke gjør det tilbake, men ting er så bra når man er sammen att man vil ikke slippe...
man  vil bare ikke miste det som er, det gode og varme, den gode selvfølelsen, det å være seg selv 100% for første gang, det å kunne være ærlig 100% om ting som er vanskelig,
selv om det kanskje ikke er det samme for han.... man vil bare prøve... og fortsette...selv om det mange ganger gjør vondt, å sliter en ut,
for man selv mener han er verdt det <3

jeg er ingen romantiker, heller ikke noe flink når d kommer til slikt, men jeg vet når jeg liker noen godt...
å jeg vet når jeg føler noen er verdt min tid, det er uansett jeg som blir sittende igjenn som en idiot om jeg tok feil... ingen andre!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits